Hvordan den nye stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet påvirker norske bedrifter
Innledning
Regjeringen har igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om droner og ny luftmobilitet, med mål om å fremlegge meldingen for Stortinget våren 2025. Denne høringen inviterer relevante aktører til å gi innspill, og det er viktig for bedrifter som driver med droner i Norge å forstå hva dette innebærer.
Likheter med EASA-regelverket
Det er flere likheter mellom EASA-regelverket for operasjonsmanualer i den spesifikke kategorien og det som omtales i høringen:
- Regulering og sikkerhet: Begge regelverkene krever operasjonsmanualer som beskriver prosedyrer for sikker drift, inkludert risikovurdering og tiltak for å minimere risiko.
- Teknologisk utvikling: Begge oppfordrer til bruk av avanserte teknologier og prosedyrer for å sikre sikker drift av droner.
- Kunstig intelligens: Begge har retningslinjer for bruk av teknologi, inkludert kunstig intelligens, for å forbedre sikkerhet og effektivitet.
- Personvern og privatlivets fred: Begge krever at operatører tar hensyn til personvern og datasikkerhet i sine operasjoner.
- Samfunnssikkerhet og beredskap: Begge har retningslinjer for å sikre at droner ikke utgjør en trussel mot samfunnssikkerheten.
Forskjeller og praktiske implikasjoner
Det er også noen viktige forskjeller mellom EASA-regelverket og høringen, som har praktiske implikasjoner for bedrifter:
- Nasjonal tilpasning og spesifikke krav: Norge kan innføre strengere sikkerhetskrav eller spesifikke miljøtiltak som går utover EASA-regelverket.
- Integrasjon med bemannet luftfart: Norge legger vekt på å utvikle en helhetlig politikk for integrasjon av droner med bemannet luftfart, inkludert samarbeid mellom militær og sivil sektor.
- Forskning og utvikling (FoU): Høringen etterspør konkrete innspill på hvordan FoU-innsatsen kan styrkes i Norge, inkludert offentlig støtte og samarbeid med private aktører.
- Samfunnsøkonomiske effekter: Høringen ber om innspill på de økonomiske og samfunnsmessige effektene av droner og ny luftmobilitet, og hvordan gevinstene kan fordeles rettferdig.
- Klima, miljø og bærekraft: Høringen legger stor vekt på bærekraft og miljøpåvirkninger, inkludert støy og påvirkning på natur og friluftsliv.
Hva dette betyr for norske bedrifter
For bedrifter som opererer med droner i Norge, betyr dette at de må være forberedt på å møte både EASA-regelverket og eventuelle nasjonale tilpasninger og krav. Dette kan inkludere:
- Tilpasning til nasjonale krav: Bedrifter må være forberedt på strengere eller mer spesifikke krav enn de som er fastsatt av EASA.
- Teknologisk oppdatering: Bedrifter bør holde seg oppdatert på teknologiske innovasjoner og integrere disse i sine operasjoner for å opprettholde konkurransefortrinn.
- Forskning og samarbeid: Engasjement i forsknings- og utviklingsprosjekter, samt samarbeid med offentlige og private aktører, kan være nødvendig for å fremme innovasjon og teknologiutvikling.
- Miljøhensyn: Bedrifter må vurdere miljøpåvirkninger som støy og utslipp, og implementere tiltak for å håndtere disse.
- Samfunnsøkonomiske og sikkerhetsmessige aspekter: Bedrifter må være oppmerksomme på samfunnsøkonomiske og sikkerhetsmessige aspekter ved dronevirksomheten, og implementere nødvendige tiltak for å sikre samfunnssikkerhet og beredskap.
Avslutning
Den kommende stortingsmeldingen om droner og ny luftmobilitet representerer både muligheter og utfordringer for norske bedrifter. Ved å forstå og tilpasse seg de nye kravene og retningslinjene, kan bedrifter sikre en bærekraftig og samfunnsnyttig vekst i dronesektoren.
